Togturen tok 38 min og da vi gikk av i Hakadal var det noe kjølig, men opphold. Vi la på sprang med kartet i hånda og løp et stykke
på grusvei før vi skar inn i skogen på en sti. Stien, eller bekken, gikk bratt oppover mot 456m over havet. Hakadal ligger på rundt 144m. Det hadde regnet kraftig dagen før så stien var overfylt med vann og allerede etter en knapp halvtime var vi gjennomvåte på føttene, og sånn forble det.Jeg hadde helt nye sko og var spent på hvordan beina mine kom til å trives i disse. Det gikk strålende og vel framme på Sognsvann hadde jeg ikke en eneste blemme eller gnagsår.
Stien kom etterhvert opp mot en topp og vi passerte 456m. Da begynte nedoverturen. Den gikk veldig fint. Etter en stund i flotte omgivelser kom vi ned på en grusvei som vi fulgte en stund ettersom stien var så oversvømt. Etterhvert fikk en av mine medløpere store problemer slik at vi måtte gå mye. Dette førte til at han andre kanskje ikke rakk middagen han selv hadde invitert seg i. Derfor ble vi kun to igjen da det var ca en mil igjen. Middagsgjesten løp i forveien.
Vi gikk da mye ettersom kneet ikke ble bedre. Vi løp litt feil helt mot slutten som førte til at vi fikk litt flere oppoverbakker enn planlagt. Mens han gikk løp jeg litt bakkeintervall. På den måten ble jeg sliten nok. Vi hadde da hatt noe duskregn, noe sol og fantastisk mye fin natur! Det fristet til gjentakelse.
Dette er virkelig en tur å prøve. Masse fine stier, mye variasjon og akkurat passe langt! Et alternativ som jeg snarlig skal prøve meg på er å ta toget til Grua og løpe derfra.
Etter 3t43 min satte vi oss ned på T-banen fra Sognsvann. Da var beina mine gode, men jeg kjente at jeg hadde vært ute en stund
