Grua - Sognsvann ca 45km?

Nok en herlig dag i nordmarka. I utgangspunktet skulle denne turen vært på lørdag, men grunnet været ble den utsatt til idag mandag. Det er jeg forresten veldig glad for! Planen var at det skulle være en gutte-tur, men det ble da heller strengt tatt en gutt-tur ettersom jeg dro alene. Det er alltid flere som melder sin interesse til slike turer, men som regel kommer det alltid noe veldig viktig annet de må gjøre... ;) kan ikke annet enn takke for interessen!

Kl 0907 gikk Gjøvikbanen fra Oslo S. Jeg hadde med meg sykkel og prisen ble til sammen 133kr. Det var da etter 20% rabatt for å være ansatt i justis- og politidepartementet. (!)

Femti minutter etter at jeg satte mine ben på toget var jeg i Grua. ca 4 grader og strålende sol! Det lovet godt. Turen begynte med endel bakker og ca 20min på asfalt før det bar inn i skogen på grusvei. Resten av turen var på sti eller grus i kupert terreng. Jeg var overrasket over hvor fort det gikk og selv om det var mye oppover i begynnelsen!

På en mandag morgen er det ikke mange mennesker ute i skogen. Jeg møtte noen av de som jobbet og hilste blidt. Det tror jeg ikke de var vant til for de så litt overrasket ut da det grønne lynet suste forbi i bakkene med sikkel hengende ut av smilet.

Som vanlig havner jeg alltid på Sognsvann etterhvert. Fra Grua tok det ganske nøyaktig 2t40 min, noe som ikke er så verst til å være en kosetur. Etter 3t20 var jeg helt hjemme.

Bortsett fra litt kalde føtter den første timen var det en fantastisk tur! Den anbefales.

Litt over midtveis kan en stikke innom Kikutstua og spise niste og sjokolade. Fint lønsjmål! Uansett tror jeg hvem som helst fint kan klare denne turen. Kommer bare an på tempoet.

Norseman

Dette ser jeg fram til 8. august 2009!

Movann - Sognsvann ca 20km

Nordmarka er lett tilgjengelig. For 24kr bringer Norske Statsbaner deg direkte inn i marka. I dette tilfellet hoppet jeg av toget i Movann, eller Movatn som NSB kaller stedet.

Så vidt jeg kunne se var ikke Movann annet enn en parkeringsplass, ett vann og jernbanespor. Nå kan det hende at jeg ikke fant downtown Movann, men jeg leita ikke veldig heller da... Mitt mål var nemlig å komme meg til Sognsvann. Ifølge et litt rævva målebånd skulle det være 20km +, og med trykket på +. Jeg ønsket å løpe mye på sti og minst mulig på grusvei, selv om det nok var i overkant vått i skogen... I motsetning til sist tur, da det tok hele 30min, tok det kun 11min i dag å bli søkkvåt på beina. Men det må en vel regne med når en løper i skogen i regntida.

Bortsett fra trær var det ikke mye å møte i marka. Heldigvis holdt jeg meg unna veggen også. Skog på høsten er ganske fint, så jeg brukte litt lenger tid siden jeg tok bilder av alle skilt (!) jeg møtte og ett og annet naturmotiv. Eneste som manglet var litt sol, men strengt tatt var ikke det nødvendig. Regnet kom først en liten stund før jeg var fremme på Sognsvann. Jeg tolket det som et tegn på at jeg hadde løpt for seint, og det hadde jeg nok.

Etter tre timer temmelig nøyaktig (2t 56min) løp jeg inn på t-banen som sto og ventet på meg. Jeg satte meg ned og sølete som jeg var så ei dame med MS sitt snitt til å spørre om tips til gode pigger en kan ha under skoene om vinteren.

Kort oppsummert en fin tur i naturen.

Bildene fra turen:

http://picasaweb.google.com/elaaveg/MovannSognsvannCa20km#

2008 - Tilbakeblikk, 2009 - Fremtiden

2008
Dette er mine mål for 2008:

1. Gaustatoppen Opp! på under tre timer. 3 timer og 20 minutter i 2007.

2. Birkebeinerløpet på under to timer. 2 timer og 12 minutter i 2007. Bør klare
   det.
3. Seigmann halv Ironman-distanse. Har ikke noe tidsmål, men vil gå for en
   positiv opplevelse!Tvedestrand Triatlon må slå onkelen til min bedre halvdel på
   hans hjemmebane. Blir tølft. Men er ikke så langt...
4. Vestfold Rundt på 5 - 5,5 timer. Veldig spent på denne. Må lære meg å holde
   igjen. De siste to gangene har jeg slitt med melkesyre i minst 10 mil!

Blir spennende å se hvordan dette går! Planen er hvertfall klar!

Dette skrev jeg før sommeren, og nå er det på tide med et lite tilbakeblikk. De to første på lista fikk jeg ikke deltatt i. Noe grunnet jobb og noe grunnet lang reisevei og ingen å løpe med. I stedet for Gaustatoppen opp løp jeg og en kamerat i 5timer og 36min i stedet. Vi la ut på tur rundt Nøkkelvann og løp den noen ganger før vi tok noen runder rundt Østensjøvannet. Etter 5t og 36min var vi leie. Jeg følte faktisk at beina mine fungerte godt enda, men kunne ikke godt løpe alene...

Seigmann var sommerens store mål, og jeg fullførte med glans (om jeg skal si det selv). Jeg var selvfølgelig ikke først, men jeg var ikke helt sist heller. Og jeg hadde en god følelse gjennom hele konkurransen, selv om det var pain i noen dager etterpå.

Vestfold Rundt fikk jeg heller ikke gjennomført. Den gikk akkurat mens jeg var i leir, og jeg ønsket ikke å risikere å skade meg eller slite meg ut da. I verste fall kunne det ført til manglende vitnemål.

Selv om statistikken 1 av 4 ikke akkurat taler til min fordel er ikke bilde helsvart. Jeg har ikke ligget på latsiden konkurransemessig. Jeg har vært med i to andre triathlon enn Seigmann og hadde for et par uker siden et terrengløp i Tvedestrand. Fellesnevneren i alle konkurransene er nederste halvdel av resultatlistene, noe det strengt tatt har vært siden jeg hoppet av ishockeykarusellen. Men jeg er ikke med for å vinne, men for å Delta (med trykk på d'en).

I løpet av sesongen byttet jeg også treningsplan og -filosofi. Jeg har ikke rukket å se resultatene av dette, men forhåpentligvis kommer de neste sesong. Da kan jeg prøve å komme i øvre del av nedre delen på resultatlistene. Hvis alt skulle skjære seg kan jeg bare ringe Jacob og be om avslapningstips...

Hva så i 2009?
Sesongen 2009 blir min andre triathlonsesong. Jeg har innsett at det tar tid å få kroppen min til å fungere best mulig over lang tid i høyt tempo. Men jeg håper denne sesongen blir bedre enn forrige.

Det store målet for 2009 er Norseman. Det må være det villeste jeg noen gang vil forsøke meg på. Jeg tenkte som så at jeg like gjerne kan hoppe i det, selv om det krever avsindig med trening i vinter og vår... Norseman regnes som verdens hardeste triatlon og løypeprofilen sier i grunn alt! Enten er jeg dum eller kul. Jeg satser på siste.

For å delta kreves det ikke bare mye av meg, men også mye av mitt "crew". Jeg må nemlig ha med meg minst en person som skal følge meg gjennom hele løypa i bil, på sykkel og til fots. Ettersom starten går kl 0500 den 8. aug. vil også crewet få en lang dag. Jeg regner ikke med å være i mål før etter 18timer. Så er det noen som vil være med så bare si fra.

Påmeldingen åpner 1.november så hvis flere vil være med så trenger jeg selskap opp bakkene!

Bortsett fra Norseman har jeg ingen store planer. Jeg regner med det blir noen småkonkurranser for å bli klar. Vestfold Rundt tror jeg er en klar vinner på sykkel. Jeg bør også få revansje mot onkelen til min bedre halvdel på noen av konkurransene i Tvedestrand!

Hakadal - Sognsvann ca 25km

Lørdag 4.10 kl 1147 satte tre kamerater seg på toget mot Hakadal. Planen var klar, om å gjøre å løpe raskest mulig samlet til Sognsvann. Utfra kartet og dømme skulle turen være på pluss minus 25km.

Togturen tok 38 min og da vi gikk av i Hakadal var det noe kjølig, men opphold. Vi la på sprang med kartet i hånda og løp et stykke på grusvei før vi skar inn i skogen på en sti. Stien, eller bekken, gikk bratt oppover mot 456m over havet. Hakadal ligger på rundt 144m. Det hadde regnet kraftig dagen før så stien var overfylt med vann og allerede etter en knapp halvtime var vi gjennomvåte på føttene, og sånn forble det.

Jeg hadde helt nye sko og var spent på hvordan beina mine kom til å trives i disse. Det gikk strålende og vel framme på Sognsvann hadde jeg ikke en eneste blemme eller gnagsår.

Stien kom etterhvert opp mot en topp og vi passerte 456m. Da begynte nedoverturen. Den gikk veldig fint. Etter en stund i flotte omgivelser kom vi ned på en grusvei som vi fulgte en stund ettersom stien var så oversvømt. Etterhvert fikk en av mine medløpere store problemer slik at vi måtte gå mye. Dette førte til at han andre kanskje ikke rakk middagen han selv hadde invitert seg i. Derfor ble vi kun to igjen da det var ca en mil igjen. Middagsgjesten løp i forveien.

Vi gikk da mye ettersom kneet ikke ble bedre. Vi løp litt feil helt mot slutten som førte til at vi fikk litt flere oppoverbakker enn planlagt. Mens han gikk løp jeg litt bakkeintervall. På den måten ble jeg sliten nok. Vi hadde da hatt noe duskregn, noe sol og fantastisk mye fin natur! Det fristet til gjentakelse.

Dette er virkelig en tur å prøve. Masse fine stier, mye variasjon og akkurat passe langt! Et alternativ som jeg snarlig skal prøve meg på er å ta toget til Grua og løpe derfra.

Etter 3t43 min satte vi oss ned på T-banen fra Sognsvann. Da var beina mine gode, men jeg kjente at jeg hadde vært ute en stund

Fagerheikongen 28.08 RR

Er sesongen over nå? Det er fem grader og regn...Kanskje kanskje ikke. Søndag 28.09 var det Fagerheikongen, et 25km terrengløp.

Det var godt og varmt i været og lite vind. Sola kom også fram i ny og ne. På startstreken stilte det 12 i min klasse. I mål skulle det vise seg at jeg heller ikke i denne konkurransen var i nærheten av teten. Likevel hadde jeg en fin tur.

Ut fra start la jeg meg omtrent midt i feltet og ganske snart var gutta i tet langt unna. Jeg fulgte etter en annen løper så lenge jeg klarte. Etter en liten stund fikk jeg hold og måtte bremse tempo. Jeg hadde uansett bestemt meg for å ta det som en tur. Jeg skulle jo rett på nattevakt...

Løypa gikk mye opp og ned i ulent terreng og noe grusvei før det bar opp mot Fagerhei. På toppen var jeg forbiløpt av noen, men jeg holdt følge med en spreking på 71år! (Heldigvis vant jeg over han på slutten). Fra toppen og inn var det greit driv, jeg ble heiet frem av nesten samtlige svigers og da kan en ikke slappe av!

Mot slutten begynte det å verke veldig i beina, men jeg holdt ut. Kan ikke huske å ha vært så sliten i kroppen siden Seigmann, og kanskje ikke engang da...Etter 2t36 kom jeg i mål som nr 10. Jeg håpet å bli blant de ti beste i min klasse, og det klarte jeg. Likevel var jeg nesten en time bak vinneren i klassen...

Jeg har innsett at det tar litt tid å bygge om muskler fra ishockey til triatlon, men om fem år er jeg der!

Neste år skal tida ned og overskuddet opp! Flere tilskuere kan jeg ikke akkurat håpe på...