Jeg har gått til fysioterapeut for å prøve å lindre smertene, men plutselig var de tilbake. Det var i perioder så ille at sko jeg har brukt mye før ikke kunne brukes lenger. Bare jeg fikk dem på foten verka det langt opp i låra! Sånn skal det ikke være tenkte jeg. Derfor gikk jeg til ei dame som støper såler etter foten. Etter å ha betalt 1800 spenn for sålene putta jeg dem i støvlene på jobb og BRAVO! Smerten var borte. Hmm, kan det være så enkelt som at kombinsjonen overpronasjon og et par marathon uten støtte kan gi smerte?
Det viser seg at, ja, siden du overpronerer Espen så bør du bruke såler/sko som støtter dette. Og de skoa bør ikke være over ett år gamle. Derfor kjøpte jeg meg et par NYE løpesko her om dagen, uten å se på prisen før etter jeg hadde betalt. Godt var det, for de kosta omtrent like mye som BNP´en til landet Principality of Hutt River.
Idag ble jeg helt sikker på at det er noe galt, og grunnen til at jeg aldri har blitt kvitt det. For i går klarte jeg nemlig å melde meg på to triatlon denne sommeren. Og da må jeg også trene litt til disse. Som tenkt så gjort.
Etter ca 45min på sykkelen kjente jeg den velkjente murringen i knærne igjen. God damn! Har jo aldri fått det av sykkel før? Men ganske så riktig, nå var den der igjen. Det positive er at nå veit jeg hva problemet er og kan rette på det. En liten kile gjør nok susen. I alle fall nok sus til at jeg skal cruise gjennom Ringshaugdysten til bedre tid enn i fjor! Jeg har noe uoppgjort med Ringshaug!
Med kile på plass sier jeg som Bent: "Superman - up and awaaaaaaaaaaaaaay!!!"
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar