Motivasjon

Motivasjon er en ømfintlig og var greie! I løpet av sesongen kommer motivasjonen sterkt før den blir litt svakere igjen. Sånn fortsetter det gjennom hele året.

Etterhvert har jeg innsett at min motivasjon er sterkt forbundet med kontinuitet og passe intensitet. Selv om jeg ligger på 5.klasse nivå i matte kan jeg driste meg til å lage følgende likning: passe intensitet + kontinuitet=motivasjon.

Tidligere i år leste jeg boka Breakthrough Triathlon Training av Brad Kearns. Den har jeg fått masse igjen for, også på motivasjonssiden. Han la vekt på at en må ta alle belastninger inn i beregningen av intensitet og treningsmengde. Jeg har lest boka Going Long og den har mye bra i seg, men den passer bedre for folk uten jobb og med helårsabonnement på motivasjon. Jeg derimot har jobb, og har som sagt litt skjør motiavsjon til tider. Ettersom jeg jobber turnus blir det endel nattevakter. Det er ikke til å stikke under en stol at kroppen ikke er like gira på en langøkt etter fire timer søvn på morgenkvisten etter nattevakt. Og som min venn Kearns skrev da: " If I had to pick the most important word for effective training I would have to say intuition."

Kearns legger i boka vekt på "pure motivation". Det er viktigere å være motivert for å gjøre en god jobb og ha GLEDE av treningen og konkurransene enn kun å være motivert av å vinne. Jeg trener mye, men følger rådene Kearns kommer med. Etter jeg begynte med det føler jeg meg mye friskere og i bedre form selv om jeg i begynnelsen trente mindre.

I begynnelsen forsøkte jeg å følge rådene i Going Long. Da ble uka lagt opp med pinlig nøyaktighet og økt for økt ble registrert. Dersom jeg ikke kunne følge planen ble jeg irritert og lei. Det ble et nederlag å ikke fullføre alle øktene på planen. Etterhvert som boka til Kearns var fordøyd forsøkte jeg å gjøre som han skrev. Jeg fulgte hodet og kroppen når det gjaldt mengde og intensitet. Hadde jeg jobbet nattevakt ble økta enten veldig rolig eller droppet helt. Det førte til at dagen etterpå ble en nydelig treningsøkt! Jeg forklarer det med at alle påkjenninger kroppen utsettes for må tas med i beregningen. Tidligere planla jeg øktene kun på bakgrunn av intensitet og lendge på forrige treningsøkt. Det førte til at jeg i de periodene det skjedde mye annet i livet ble veldig sliten. Ved å beregne mindre trening i disse periodene fikk jeg en voldsom motivasjon og lyst til å trene! Jeg følte meg friskere og kunne starte hver økt med en frisk kropp! På den måten får jeg mer ut av hver økt.

Jeg har også forsøkt å følge intuisjonsprinsippet. Jeg valgte å legge opp til tre nøkkeløkter i uka, en på sykkel, svømming og løping. All annen trening i uka blir bonus så lenge kroppen en restituert til å ta tak i neste nøkkeløkt. Denne filosofien passer også fint inn i turnusarbeid. Dersom jeg hadde planlagt med en to timers løpeøkt på tirsdag, men var for sliten, kunne den bli en halvtimes rolig sykkeløkt i stedet. Da ble jeg restituert til onsdag og fikk en flott økt en dag senere. På denne måten kan jeg også være mer impulsiv uten å få dårlig samvittighet. Blir jeg invitert ut på noe trenger jeg takke nei fordi jeg helle må trene. Da gjør jeg økta kortere eller utsetter den til dagen etter.

Hodet mitt er godt knyttet til kroppen (heldigvis) og er hodet slitent blir kroppen det også. Innimellom er det selvfølgelig nødvendig å presse seg ut på sykkel eller på løpetur, men jeg har en regel. Jeg løper/sykler i 15min og hvis jeg føler meg dårlig og umotivert fortsatt løper jeg hjem igjen. Det skal sies at det enda ikke har skjedd at jeg har snudd :)

Ved å følge Brad Kearns råd risikerer en ikke å bli overtrent og skadet. Kan hende fungerer det ikke så bra for toppidrettsutøvere som må ha et skreddersydd program minutt for minutt. Men det fungerer fantastisk godt for meg!