Jeg er definitivt bitt av multisportbasillen. Som gammal ishockeyspiller er det noe med det å være en del av et lag! på Merrell var det tremanns lag. Eller rettere sagt, trepersons lag. Vi stilte nemlig i mixklassen. Kaptein (naturligvis) var Marit. På gølvet var det Anders og meg. Laget het Marits Mighty Mix.
Målet med konkurransen var å ha det gøy! Det klarte vi! Løypa var lagt opp slik:
1. Terrengsykkel
2. Lett orientering
3. Kanopadling
4. Terrengsykkel
5. Merket løping
Mellom alle disse etappene var det lagt opp til noen hemmelige utfordringer. De involverte store traktordekk, tømmerstokker og skråvegger, for å nevne noe.
I starten kom vi litt for langt bak i køen. Det førte til at vi, på første sykkeletappen, havna i kø. Da dro teten fra. Ikke at vi hadde vunnet om vi ikke hadde ligget bakerst fra start, men vi hadde kanskje havnet litt høyere opp. I løpet av hele dagen skulle vi innom 17 checkpoints og klippe i arket vi hadde med. Vi sykla ned slalombakker, gjennom skog og på grusvei. Kapteinen tryna og skrapa seg opp litt, men var like kjapt tilbake på sykkelen igjen. Smilet var fortsatt på plass. På orienteringen hadde Marit kartansvar. Hun klarte kunsstykket å sende oss nærmest rett på hver post. Anders ble den heldige vinner av en svært utmattende tauseksjon, mens resten av laget vadet over elva. Vannet rakk Marit til livet, og meg til halsen. Sånn går det når jeg så vidt rekker over halvannen meter ;)
Det var herlig å kunne veksle grener så ofte. På padlinga måtte to padle mens sistemann sykla rundt og bytta på andre siden av Bogstadvannet. Bortsett fra en "ufrivillig" padleåre med vann i ansiktet, gikk turen tilbake fint. Vi kom oss raskt fram og tilbake. Etter siste syklinga var det ut på siste løping. Den var ikke lang, men hadde noen utfordringer underveis. Vi hadde allerede vadet gjennom elver, tråkka oss gjennom gjørme og fulgt en bekk gjennom rør. Denne gangen vadet vi over nok en elv, en kald en sådan. Etter å ha løpt et stykke skulle vi over samme elva igjen. Denne gangen var det dypere. Mye dypere. I ettertid hørte jeg at det skulle vært en stokk over elva, men at den hadde knekt. Da var det bare å legge på svøm. Ryggsekk med klær, knekkebrød, førstehjelpsmappe mm fungerte som en svamp og jeg var ganske tung da jeg endelig karret meg på land på andre siden. Anders og jeg banna, mens Marit koste seg i det iskalde vannet. På dette tidspunktet hadde jeg fått los og kunne bare løpe og løpe. Noe jeg også gjorde. Helt til vi kom til siste hinder. Ca 20m fra målgang lå det et kamuflasjenett over noe jeg antok var gjørme. Det var en riktig antakelse. Jeg jumpet uti, nok en gang til halsen. I ettertid fikk jeg vite at det var mulig å komme nesten tørrskodd over ved å gå litt på siden. Men hvor ligger morroa i det?
Glade og møkkete kom vi i mål etter 3t27min. Temmelig nøyaktig en time etter vinnerlaget. Det ble en 16. plass av 19, men vi vant nok konkurransen om den blideste kapteinen.
Alt i alt var det en veldig positiv opplevelse. Det var godt arrangert, med spennende løyper og morsomme overraskelser. Det som kunne vært bedre var starten. Ettersom første syklinga var opp en trapp i et boligfelt, ble vi stående å vente lenge før vi gikk i kø opp trappa. En mulighet hadde vært å starte med noe mellomrom eller at første øvelsen var lagt slik at det ble en naturlig fordeling etter form. Jeg anbefaler virkelig slike konkurranser, og Merrell Challenge spesielt. Det bygger lagaånd og er en fin måte å tilbringe en formiddag! Oslofjord burde stille flere lag neste år!
Det var herlig å kunne veksle grener så ofte. På padlinga måtte to padle mens sistemann sykla rundt og bytta på andre siden av Bogstadvannet. Bortsett fra en "ufrivillig" padleåre med vann i ansiktet, gikk turen tilbake fint. Vi kom oss raskt fram og tilbake. Etter siste syklinga var det ut på siste løping. Den var ikke lang, men hadde noen utfordringer underveis. Vi hadde allerede vadet gjennom elver, tråkka oss gjennom gjørme og fulgt en bekk gjennom rør. Denne gangen vadet vi over nok en elv, en kald en sådan. Etter å ha løpt et stykke skulle vi over samme elva igjen. Denne gangen var det dypere. Mye dypere. I ettertid hørte jeg at det skulle vært en stokk over elva, men at den hadde knekt. Da var det bare å legge på svøm. Ryggsekk med klær, knekkebrød, førstehjelpsmappe mm fungerte som en svamp og jeg var ganske tung da jeg endelig karret meg på land på andre siden. Anders og jeg banna, mens Marit koste seg i det iskalde vannet. På dette tidspunktet hadde jeg fått los og kunne bare løpe og løpe. Noe jeg også gjorde. Helt til vi kom til siste hinder. Ca 20m fra målgang lå det et kamuflasjenett over noe jeg antok var gjørme. Det var en riktig antakelse. Jeg jumpet uti, nok en gang til halsen. I ettertid fikk jeg vite at det var mulig å komme nesten tørrskodd over ved å gå litt på siden. Men hvor ligger morroa i det?
Glade og møkkete kom vi i mål etter 3t27min. Temmelig nøyaktig en time etter vinnerlaget. Det ble en 16. plass av 19, men vi vant nok konkurransen om den blideste kapteinen.
Alt i alt var det en veldig positiv opplevelse. Det var godt arrangert, med spennende løyper og morsomme overraskelser. Det som kunne vært bedre var starten. Ettersom første syklinga var opp en trapp i et boligfelt, ble vi stående å vente lenge før vi gikk i kø opp trappa. En mulighet hadde vært å starte med noe mellomrom eller at første øvelsen var lagt slik at det ble en naturlig fordeling etter form. Jeg anbefaler virkelig slike konkurranser, og Merrell Challenge spesielt. Det bygger lagaånd og er en fin måte å tilbringe en formiddag! Oslofjord burde stille flere lag neste år!
1 kommentarer:
Hahaha, utruleg morsom bildeserie! Kapteinen ser ut som ei god og rund budeie frå telemark på det første, og ei glad og vimsete blondine på det siste! Det va ein god beskrivelse av Merell, Espen, kjente meg absolutt igjen! Håper du ikkje bærer nag for den vannskyllen i kanoen.. ;)
Legg inn en kommentar