NM langdistanse i Holmestrand 19.07.09 RR

I skrivende stund har jeg på meg kompresjonssokker og shorts. Helt sikkert ganske alvorlig lovbrudd ifølge motepolitiet, men jeg er triatlet og dermed fritatt.

NM langdistanse i Holmestrand er over. Jeg er litt tung i beina, men veldig lett til sinns!

Jeg befinner meg nå i en litt ny situasjon. De tidligere blogginnleggene mine har vært preget av noe selvironi og erting av meg selv. Denne gangen har jeg prøvd hardt uten å finne noe å mobbe meg for. Jeg er rett og slett strålende fornøyd med dagens innsats! Jeg skal forsøke gi en objektiv og nøktern fremstilling av NM. Pokker heller, who am I kidding! Dette blir en positivt ladet og subjektiv vurdering av NM!

I går leste jeg endel i min favoritt triatlonbok. "Breakthrough Triathlon Training". Den pleier å få meg i godt humør, og gårsdagen var intet unntak. Det sto et sitat fra en Holocaust-overlevende som fikk meg til å tenke: "Den største friheten vi mennesker har er å kunne velge å ha en positiv holdning!" Jeg bestemte meg for å ha det. Jeg gjennomgikk hele konkurransen i hodet mitt, og da jeg gikk smilende i mål med en god tid og følelse, sovna jeg.

Konkurransedagsmorgenen gikk med til litt mer mental forberedelse og klargjøring. Etter preracemøtet var det rett i våtdrakta og ut i vannet med lånte svømmebriller. Alle sier at man ikke skal prøve nye ting på konkurranse. Spør du meg er det bare tull. Aldri har jeg hatt bedre svømmebriller!

SVØMMING

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å legge meg bak i feltet og begynne rolig. Kun tenke på teknikk og kose meg. Svømmingen er som kjent på 1900m. Banen var firkantet med 850m innover i mulvika og rundt to bøyer og tilbake. Jeg har alltid syntes svømming, i alle fall så langt, har vært kjedelig. Men ikke i dag. Ettersom jeg holdt et for meg behagelig tempo, kunne jeg faktisk kose meg hele veien. Jeg hadde mer krefter da jeg kom på land. I motsetning til i fjor da jeg begynte å kjede meg, kunne jeg godt svømt lenger! Det lover godt mot Norseman! Jeg kom til slutt opp på ca 37:45min. Forbedring på flere minutter fra i fjor.

På begge skiftingene brukte jeg under 2min. Henholdsvis 1,56min og 1,54min. Det gikk raskt og smertefritt.

SYKLING

Syklinga besto av en rundløype vi skulle sykle 4 runder i + en liten ekstra sløyfe. Dagen før dagen sykla jeg gjennom løypa helt rolig en gang. Da brukte vi rundt 50min på runden. Jeg satt meg et mål om å sykle hver runde på rundt 45min, og starte veldig rolig på første runde. Løypa hadde flere bakker, men spesielt én var ansett som rimelig bratt. Den skilte seg med det fra løypa i fjor i Stavern.

Første runden, som var den rolige runden, gikk unna på 43:02. Beina kjentes fine, og jeg ga på litt mer på runde to. Det begynte å regne ganske kraftig så i bånn av bakken før tredje runde, hakka jeg tenner. Heldigvis ga både regnet og hakkinga seg ganske snart. Jeg peisa igjennom langesonen til nydelig heiing av publikum på tiden 41:17. Jeg tenkte å roe litt ned på runde tre, men beina skreik etter større utfordringer, så jeg "mata på" som det heter i Horten. Nok en negativ split: 40:57. Da jeg begynte på fjerde runde var beina tunge, men jeg hadde, til min store overraskelse, mer å gi! Jeg ga på enda mer og hadde utrolig nok enda en negativ splitt på ca 40:00. Det skulle gi en total sykkeltid på 3:00:37, noe jeg er veldig tilfreds med!

LØPING

Ettersom jeg følte meg så sterk på syklinga, lurte jeg på når på løpinga det skulle ta slutt. Jeg begynte derfor litt rolig. Eller som Bent kalte det: "si-rompa!" Takk skal du ha Bent :)

Løpinga var en rundløype vi skulle løpe 3 runder i. Opp mot en vending var det en litt seig bakke, men ellers var det stort sett flatt. I begynnelsen hadde jeg litt problemer med vondt i anklene. Jeg hadde fortsatt valgt meg en positiv holdning, så regnet med smerten gikk over. Det gjorde den. Eller rettere sagt, den gikk over til en mer kjent og over-all smerte. På runde to gikk alt så mye lettere. Jeg kunne bare løpe på, stort sett smertefritt. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg tok igjen mange som tilsynelatende sleit mye mer enn meg! Det var helt fantastisk å møte Tim, Erik, Hjalmar som med koselige tilrop kosta meg framover! Tusen takk også til norgesmesterne i heiing, Bent i herreklassen og Marit i kvinneklassen.

Tredje runden ble egentlig den eneste runden det gjorde ordentlig vondt. Men det var først de siste 500 meterne. På toppen ved vending tok jeg nemlig igjen en kompis med en runde på løpinga! Hans beskjed om at jeg ikke fikk ta han igjen, ga meg mer krefter og jeg passerte han rett etterpå. Da jeg hadde i overkant av en km igjen så jeg på totaltiden for første gang. Målet før start var under 5:50. Strengt tatt var jeg usikker på om det var realistisk.

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så på klokka. 5:05:00! Jeg kan faktisk klare å slå min egen rekord fra i fjor med en time! Jeg ga bånn gass, som strengt tatt ikke var veldig mye raskere, men litt. Og løp i mål på tiden 5:15:49! Det betydde en halvmarathontid på 01:30:00 ifølge arrangøren.

For å sette det litt i perspektiv: Da jeg løp et rent halvmarathon tidligere i år, Fredrikstadløpet, kom jeg i mål på 1:43:57. Nå hadde jeg svømt 1900m og sykla 90km først, og løp inn til 1:30:00. Jeg lar det være siste ord!

Takk til Marit for bilder!